Oppdal - Savalen. (!)

Igår kveld bråbestemte jeg meg: Oppdal turen må taes før våren tar knekken på snøen!
Nysnø og sol og NV. Men det store spørsmålet er om snøen bærer inne å vidda etter mildværet siste dagene.

Ringte Truls for å høre om skyss. Han sa som vanlig at han ville hjelpe til. 
Ankom Oppdal i 08:30 tiden og var i løypa før 9.
Litt lavt skydekke, men på oppklar. Nysnø og et par minusgrader, og nye scooterspor innover Orkelsjøveien.
De første par milene opp i høyden innover til sjøen gikk veldig greit,møtte mange scooter.
Alle vers av Terje Vigen er en fin start på langtur.
Mye vind innpå sjøen, så droppet pitstop.
Ble usikker på kursen, husket ikke helt terrenget fra 2018, men etter finstudering av kart(GPS pila stoler jeg ikke på, virrer for mye ved lav fart, også etter rekalibrering)

Matpause før Langtjønna. Været klarnet opp og det bar videre oppover "passet" forbi Fossætra.

Lite snø over toppen, men flott skiføre ellers.
Høg-Gia i sikte, et yndet mål for meg mange ganger sommer som vinter.
Ia som de lokale sier er egentlig mer en lang rygg som dominerer utsikten nær man kommer vestfra.
Godt skyv i ryggen med Nordvesten og nydelig føre innover mot Trøasætra og Hånåbekksætra og senere Ålbusætra.

Scooterspor og folk inne på noen av sætrene i det fjerne, og før jeg la ivei over Stor Floen ble jeg vinket inn av en barnefamilie på ei hytte ved bredden av Orkla. Blide hyggelige folk fra Oppdal..
Fulgte Orkla elveleiet et stykke, og peiling rett mot Låg-gia.
Mer og mer barflekker.. Begynte å søkke gjennom og labbet over måssarabbene istedet. Går sent det her..
Ankom Låg-Gisætrene i 16:30 tida og tok en haltimes rast på "terassen" til Bente og Bjørn Kenny. (Håpet at de var der da..)
Vinden trakter alltid her, så greit å komme seg videre. Bare tida og veien for å nå frem før det mørknet.
Nå ble det enda mere måssarabber, og gikk gjennom oftere. Gikk på trynet i løssnøen, og endret kurset rett mot Finnhaugan.
Ingen scootersspor denne gangen, kun et par skispor som gikk opp i lia mot Store Børssjøhø.
Fulgte  elvleiet av Gløta, og der elva svinger nordover mot dalen, fulgte jeg lia sørover retning Jervheim. Vasset i løssnø og timene gikk fort. Måtte bøye av mot veien som går til Søgardsvangen(viste det seg)

Begynte å skumre, minnet meg om Høg-Gia turen i 2018 da jeg krabbet meg hjem i stupmørket..
Ankomst Søgardsvangen, og der var det pinadø kjørt i traseen mot Jervheim. Jubel.
Gikk fort hjemover, og sporingsenheten min beroliget nok hun hjemme.

Ankomst Sparsjøen måtte jeg legge meg litt å strekke skrotten i siviliserte skispor.
Alltid langt hjem herfra, men pizza og øl gjorde de siste 15 km. enkle. Pigg hele turen(opptur!!) men nå skulle det bli godt å sette seg i sofaen. 
En ny fantastisk skitur, selv om det var et slit i løssnøen. Rikelig med mat og drikke var det verdt å bære med seg. Sammelignet med turen i 2018 ble denne hardere med fjellski og lite og løs snø.
Men å gå slik alene på vidda er en ubeskrivelig frihetsfølelse!

13 timer og i underkant av 9 mil(mye sikksakk så vanskelig å si nøyaktig)